Lenas drømmetur til Tanzania

Å reise til Tanzania med mine voksne barn er noe av det beste jeg noensinne har gjort. Vi forlot et vinterlig Sverige og landet i Arusha, der safarieventyret vårt startet.
Gjennom hele turen bodde vi på forskjellige glampinglodger – en perfekt kombinasjon av eventyr, komfort og nærhet til naturen.

Fra første morgen i Tarangire visste vi at det kom til å bli en fantastisk tur. Et av mine sterkeste minner er da vi satt og spiste frokost på lodgeterrassen, med utsikt over savannen som sakte våknet til liv. Plutselig hørte vi en knitrende lyd, og en hel elefantfamilie dukket opp bare et steinkast unna. Vi satt i fullstendig stillhet, med kaffekoppene i hendene, og så dem sakte bevege seg forbi. Et nesten surrealistisk øyeblikk som vi fortsatt snakker om hjemme.

Et annet minne er da en nysgjerrig liten ape plutselig stjal sønnens toast rett fra tallerkenen, og deretter satte seg på et gjerde og spiste den foran oss som om han ville se reaksjonen vår.
Eller da en veldig sta bavian bestemte seg for at jeepen vår var det perfekte hvilestedet og la seg ned på taket av jeepen. 

I Serengeti bodde vi på en glampinglodge hvor teltveggene fikk oss til å føle at vi virkelig var en del av naturen. Vi sovnet til lyden av hyener og våknet til fuglesang. Dagens safariturer bød på alt fra lekne geparder til elefanter og utallige sebraer og gnuer. Å stå i jeepen ved soloppgang og se savannen badet i gyllent lys var ren magi.

Dagen i Ngorongoro-krateret føltes som å tre inn i en annen verden. På bare noen få timer så vi flere dyr enn vi noen gang kunne ha forestilt oss: store flokker med bøfler, løver som hvilte i gresset og, til vår store glede, til og med det sjeldne svarte neshornet. Det var langt unna, men gjennom kikkerten kunne vi se at det hadde et horn som stakk opp.
Det dramatiske landskapet sammen med det utrolige dyrelivet gjorde dette til et av turens absolutte høydepunkter.

Et dyr jeg ikke hadde tenkt så mye på før turen var strutser, men de var veldig morsomme å se på. Vi fikk en god film av dem som løp i gresset, som datteren min vanligvis ser på før hun legger seg og ler av.
Hun pleier også å le når jeg prøver å uttale «Ngorongoro», og guiden vår blir sint og sier at jeg fikk ti av ti for innsats, men to av ti for uttale.
Det var litt trist å si farvel til ham. Vi syntes han var helt fantastisk!

Etter safarien avsluttet vi turen med en uke med avslapning i Paje, Zanzibar. Der ble savannens støv byttet ut med strender, turkisblått vann og late dager ved havet. Paje var akkurat det vi trengte – avslappet, varmt og vakkert. Vi spiste fersk fisk på strandrestauranter, dro på små utflukter og nøt bare å være sammen og snakke om minner.
Et godt minne derfra er en kveld da vi spilte kort på stranden, og plutselig sto en lokal fyr ved siden av oss og ville «bli med og lære reglene». Femten minutter senere slo han oss.

Dette var en tur som ga oss minner for livet. En perfekt balanse mellom eventyr og hvile – og en påminnelse om hvor dyrebar tid sammen egentlig er. Tanzania vil alltid ha en spesiell plass i hjertene våre, og vi gleder oss til å dra tilbake.